Historie

Rånåsfoss Vel vil rette en stor takk til Svein Sandnes fra Blaker og Sørum historielag som har laget innholdet på historiesidene.
Rånåsfoss kraftstasjon
Det kan synes bakvendt at et sted får navn fra en foss i det samme øyeblikk ingeniørene temmer vannkraften ved å bygge en 15 meter høy dam, slik at fossen forsvinner. Men slik ble det for tettstedet Rånåsfoss.

Navnet hadde fossen fått fra garden Raanaas på vestsida av Glomma lengst sør i Nes. Gardsnavnet hadde ingen ting med svineavl å gjøre, som noen ondsinnet kan antyde i dag. Oluf Rygh gir i sin store oversikt over norske gardsnavn to tydinger til navnet, som han mener kommer fra det norrøne runi eller hruni: enten et skudd som på et spirende tre, eller et skred eller jordfall. Ser vi på naturforholdene i området, er den siste betydning ikke usannsynlig.

Vi merker det knapt til daglig, men rusler vi et stykke opp i åssidene på begge sider av elva ved  Rånåsfoss, vil vi se at elva gjennom tusener av år har gravd ut et dalføre på sin ferd mot havet.

I permtida for ca. 200 millioner år siden ble bergarter av granittisk sammensetning presset opp av jordas indre. Stedet var en del av det vi geologisk kaller Oslo-feltet, fra den gang området var ei kokende heksegryte med vulkaner, forkastninger og jordskjelv.

For ca. en million år sida ble klimaet kaldere, og hele Skandinavia ble dekket av ei iskappe som gnurte og sleit på fjellene under. Da isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år sida, var fjelloverflata blankskurt, og svakhetssoner i fjellet var utdypet til kløfter og daler, mens hardere partier stakk opp.

Vekten av de enorme ismassene, som kunne ha en tjukkelse på 3-4000 meter, presset jordflata ned, slik at landmassene lå betydelig lavere i forhold til havoverflata enn i dag. Mot slutten av istida gikk avsmeltinga raskere enn landhevingen. Og etter hvert som isfronten trakk seg tilbake, fulgte havet etter.

Her på Romerike lå fjorden med salt sjøvann 210 meter høyere enn dagens havoverflate. Svarstadhøgda stakk da opp som ei øy i fjorden. Skal vi lete etter de aller første menneskenes bosetting, må vi lete et godt stykke opp i åskanten. Når dette skjedde, vet vi ingen ting om. Det er ikke gjort tidlige funn av steinalderbosettinger her.
Om fossen og samfunnet

En fortelling om fossen og samfunnet

Til Akerhus Energis 75-års jubileum, ble boken "En fortelling om fossen og samfunnet" av Bjørn Bjørnsen gitt ut. Bjørnsen valgte å legge stor vekt på samspillet mellom virksomheten og lokalsamfunnet og det er mye interessant materiale fra hjemstedet vårt.


Utdrag fra forordet: "Den gir glimt fra livet på Rånåsfoss, stedet som AEV skapte, og det viser nærbilder i en utvikling fra mangel til overflod gjennom med- og motgang, med dramatikk og hverdagsliv."


Boken er tilgjengelig digitalt fra Nasjonalbiblioteket på bokhylla.no og er gratis å lese på skjerm. Det anbefales å velge 'Kvalitet - Høy' i linjen over boka slik at det blir bedre å lese.