Historie‎ > ‎

Krig og velstandsutvikling i etterkrigstida

Verkstedhaller ved Akershus Energi
Da krigen kom til Norge, var det fortsatt 24 bolighus innenfor gjerdet i skråningen ned mot Glomma som utgjorde sentrum på Rånåsfoss. Men kraftforsyningen var viktig for okkupantene, og tyske uniformer ble et daglig syn på Rånåsfoss. Tyskerne okkuperte en enebolig på Sagbakken som tilhørte Akershus Elektrisitetsverk. Her flyttet den øverst-kommanderende tysker på stedet inn med oppasser og tjenere. Andre etasje på skolen ble rekviret til mannskapene. Magnhild Bergsjø, som hadde undervist på Rånåsfoss siden 1919, og som nå nærmet seg pensjonsalderen, ble kastet ut og fikk bevilget 245 kroner måneden av Blaker kommune i vartpenger.

For de 51 ansatte ved Akershus Elektrisitetsverk endret ikke krigen vesentlig på det daglige arbeidet. Økt tømmeravvikling skapte problemer i dammen ved at mengden med kvist som ble hevet i elva økte. Men økt etterspørsel etter strøm var et gode. Selveste reichskommisar Josef Terboven kom til direktørboligen på Rånåsfoss for å spise middag og kontrollere at sikkerhetstiltakene rundt anlegget var gode nok.

Høsten 1945 dør August Paus, og en epoke i Rånåsfoss er over. Som et uttrykk for den nye samarbeidsånden ved Akershus Elektrisitetsverk fikk de ansatte valgt representasjon i styret allerede i 1946, 26 år før dette ble en lovfestet rett. NSB installerte i 1947 et signalanlegg ved vegen foran overgangen over jernbanesporet. I 1952 ble Kongsvingerbanen elektrifisert, og de mange damplokomotivene som om sommeren laget gressbranner på begge sider av jernbanelinja, fikk hvile. En konsekvens på Rånåsfoss var at brua over jernbanen fra administrasjonsbygget til anlegget måtte heves for å få plass til strømlinjene. Og Blaker kommune etablerte i 1948 et vannverk med klor- og renseanlegg.

1959 må kunne karakteriseres som det store kriseåret på Rånåsfoss med driftsstans i anlegget, kraftkrise på Østlandet, forsinkelser i utbyggingsplanene på Vinstra og drukningsulykken 9. august der tre menneskeliv gikk med. Det startet med at det ble tatt prøver av damkjernen. Da arbeidet skulle avsluttes, sprengte vannet seg gjennom borehullene, og demningen sprakk. Vannmassene sammen med tømmer og betongbiter strømmet over dammen, og mot noen mennesker som oppholdt seg nedenfor. Drosjeeier Harald Bråthen fra Oslo, 12 år gamle Inger Mikkelsen fra Oslo og 2 år gamle Inger Lise Bråthen ble tatt av vannmassene.

Gjerdet rundt elektrisitetsverket på Rånåsfoss forsvant gradvis, og ingen savnet det. To begivenheter i 1962 markerte den nye åpenheten: Hovedvegen gjennom Rånåsfoss ble lagt der den fortsatt går nedenom stasjonen og gamlebrua. Tidligere hadde den stoppet ved noen garasjer der Sagbakken i dag begynner. Nå ble det vegløsning gjennom skogholtet og opp til Sandnes. Og svingen som vegen tidligere tok gjennom Sandnes gård, ble rettet ut ved at vegen ble lagt på oversida av garden opp til Auli.

Den andre begivenheten var åpningen av friluftsbadet. Bakgrunnen var farene ved å bade i Glomma med sine kraftige strømmer. Gjennom stor dugnadsinnsats fra medlemmer av bedriftsidrettslaget på AEV var det skapt en perle av et badeanlegg i fjellet rett ovenfor administrasjonsbygget. I 1968 fikk anlegget med velvillig støtte fra AEV også et moderne renseanlegg. På solvarme sommerdager er hovedproblemet i dag at parkeringsplassen ikke er stor nok, noe som skaper farlige situasjoner langs Eidsvegen, der folk parkerer langs vegen så godt det lar seg gjøre.

Allerede i 1961 vedtok fylket at hovedkontoret for AEV skulle flyttes til Rånåsfoss. I 1974 ble beslutningen bekreftet av fylkestinget. Men først i 1978 ble det bygget et moderne kontorbygg for de 130 ansatte, som ble utvidet i 1983. Her flyttet også postkontoret inn. Fra 1965 het direktøren på AEV Knut Røst Hagen, og han så betydningen av å bygge opp et trivelig lokalsamfunn rundt bedriften for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Som et ledd i dette arbeidet ble det etablert en ny gruset idrettsplass i 1979. Om vinteren sprøytes banen på dugnad med vann, slik at det i kalde vintre utgjør en stor og flott skøytebane.

På 1980-tallet skjedde det en større systematisk utbygging av Bjerkeholtet i regi av AEV. På vestsida av Glomma stod det i 1983 ferdig et helt nytt kraftverk, Rånåsfoss II, som med sin ene Kaplanturbin kunne produsere like mye strøm som fem av de gamle Francisturbinene i Rånåsfoss I. Samlet kunne de to kraftverkene sluke 940 kubikkmeter vann i sekundet, og den samlede produksjonen på Rånåsfoss økte med 140 GWh. Fiskeklekkeriet som Sørumsand og omegn sportfiskerforening hadde etablert i den gamle tømmerrenna i 1965, måtte imidlertid vike for det nye kraftverket.

Miljøbevegelsen hadde vind i seilene på 80-tallet. Gradvis økte forståelsen for at energiforbruket i samfunnet vårt ikke bare kan fortsette å stige. Vi må i hvert fall gjøre hva vi kan for å finne fram til måter å redusere det på. Energiøkonomisering, eller ENØK, ble en viktig del av Akerhus Energiverks virksomhet. I det gamle tårnet på Rånåsfoss I ble det i 1987 åpnet en spennende utstilling om dette spesielt rettet mot skoleungdom - Energiforum.

Den gamle hengebrua fra 1927 hadde lenge hatt for liten kapasitet i forhold til trafikken. Tunge trailere som kjørte over førte til at stagene strakk seg. Det var et spørsmål om når de ville ryke av materialtretthet. Akseltrykket ble redusert, og sperrer ble satt opp på begge sider for å forhindre at bredere biler likevel tok seg over. Og endelig i 1989 stod den nye brua ferdig noen hundre meter høyere opp i Glomma fra den gamle. Det ble bygget ny tilførselsveg til brua fra Rånåsfoss, og den nye vegen fikk navnet Eidsvegen.

Rånåsfoss Vel har arbeidet for beboernes velferdsinteresser. På 90-tallet ble det også etablert et antennelag for å ta ned flere fjernsynskanaler og distribuere dem til andelshaverne. I 2005 består tilbudet av NRK1, NRK2, TV2, TV3, TV Norge, SVT1, SVT2 (dårlig), TV4, Discovery og Eurosport.

I 2000 startet arbeidet med et nytt boligfelt i Krokskogen. Det er også planlagt utbygging av boliger på Sandnes gård. Også på det såkalte Sauejordet sør for direktørboligen til Akershus Energi er det i arealplanen for Sørum satt av tomter til boliger. Det samme gjelder det såkalte Olbergfeltet i skogen på Sandnes.

Kommunikasjonsmessig ligger Rånåsfoss sentralt. Tog går hver time til Oslo og til Årnes. I rushtida på hverdager er det togavganger hver halvtime. Da går det også ekspressbuss til Oslo. I helgene går togene ca. hver annen time. Reisetiden til Oslo er ca. 45 minutter.